Nå registrerer jeg at stadig flere bloggere, spesielt i Sverige og spesielt ungdommer, skriver om husmenigheter, og uttrykker lengsel etter et slikt fellesskap.
Jeg ser også at måten å presentere husmenighetstanken på varierer, og vil av den grunn treffe flere mennesker.
Fool for Jesus: Elefant eller kanin?
Svenske Dagen har en interessant reportasje fra husmenighetskonferansen nylig i Dallas (Texas).
Enda en gang gjengis tall fra Barna-instituttet om at 10 millioner amerikanere er med i uavhengige husmenigheter. Jeg har vanskelig for å tro at dette er riktig. Det tilsvarer 3,33% av befolkningen.
Et tilsvarende tall i Norge, vil bety 130.000 personer med i husmenigheter, det desidert største "kirkesamfunnet" i Norge. Jeg skulle ønske det var sant, og at det vil være virkeligheten i Norge om 10 år, - den tiden vi ligger etter USA på dette området, slik jeg tror.
Konferanseprogrammet i Dallas virket progressivt og interessant, slik Dagen framstiller det.
Takk til bloggen Hela Pingsten som gjorde meg oppmerksom på dette.
Dagen: Frågan: Vilken var din bästa upplevelse på konferensen?
Barnabasbloggen: En enkel organisk kyrka
Journalisten Carl-Henric Jaktlund i Svenske Dagen intervjuer teologen Mikael Telbe om hans forskning på kirkelige strukturer i Efesus på 100-tallet.
Så snart et materiale får merkelappen forskning på seg, får det høy status. Men forskerens konklusjoner er i stor grad preget av subjektive vurderinger, skjønn, holdninger og forskerens agenda.Det er viktig å forske på hva som skjedde i Efesus, men kan vi gjøre forholdene i Efesus på 100-tallet normative for oss kristne?
At det er viktig å skille mellom Kirkens (selv Oldkirkens) tradisjoner og Skriften, er noe reformasjonen lærte oss. Når jeg leser intervjuet med Telbe, får jeg en følelse av at han projiserer oldtidens kirkelighet inn i Skriften.
Ignatius, som levde rundt år 100, og som Telbe setter høyt, representerer en diskontinuitet i forhold til Skriften. Ignatius plasserer bibelske tjenestegaver inn i et hierarkisk system. Det samme gjør Telbe. Men dette mener mange bibelforskere er høyst problematisk.
Dessuten: Kirkens tradisjonelle "modeller" og "strukturer" er ikke verdinøytrale, de representerer makt, maktkamp og splittelse.
Paulus advarer: "For noen av Kloes folk har fortalt meg, søsken, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt?" 1 Kor 1.
Det er verdt å merke seg at den største av alle kirkelige strukturer, den katolske kirke, begrunner sin eksistens med at de holder seg til Kefas, det vil si apostelen Peter. Dermed rammes de (og mange andre) av Paulus anklagende spørsmål: Er da Kristus delt?
Kirkens strukturer reflekterer verdier. Spørsmålet er om verdiene er i overenstemmelse med Jesu´og apostlenes undervisning. Jeg, og mange med meg, mener at hierarkiske strukturer ikke er det.
Det er ikke likegyldig om man henter organisasjonsmodellen fra det moderne næringslivet eller om man henter det fra Bibelen.
Artikkelen i Dagen forsøker å bagatellisere og relativisere spørsmålet om kirkelige strukturer, hvilket passer dagens postmoderne kirkelighet som hånd i hanske.
For min del er jeg overbevist om at kirkens strukturer er en viktig del av vårt budskap til verden. Det handler om kristendom i praksis. Og at vår kilde til veiledning i dette spørsmålet er å finne i Bibelen. Og bare der.
Skriften alene!
Dagen: Olika strukturer inget problem för de första kristna
