Svenske Dagen har en interessant reportasje fra husmenighetskonferansen nylig i Dallas (Texas).
Enda en gang gjengis tall fra Barna-instituttet om at 10 millioner amerikanere er med i uavhengige husmenigheter. Jeg har vanskelig for å tro at dette er riktig. Det tilsvarer 3,33% av befolkningen.
Et tilsvarende tall i Norge, vil bety 130.000 personer med i husmenigheter, det desidert største "kirkesamfunnet" i Norge. Jeg skulle ønske det var sant, og at det vil være virkeligheten i Norge om 10 år, - den tiden vi ligger etter USA på dette området, slik jeg tror.
Konferanseprogrammet i Dallas virket progressivt og interessant, slik Dagen framstiller det.
Takk til bloggen Hela Pingsten som gjorde meg oppmerksom på dette.
Dagen: Frågan: Vilken var din bästa upplevelse på konferensen?
Barnabasbloggen: En enkel organisk kyrka
1 kommentarer:
Nå er dette ren synsning fra min side, men jeg misstenker sterkt fenomenet med en økende tendens til husmenigheter er et post-modernistisk fenomen, snarere enn en ideologisk bevissst bevegelsen.
Dvs. at mennesker ender opp i husmenigheter fordi det passer seg slik, og folka i menigheten trives med det.
Ikke fordi de hadde noen store teologiske, eller ideologiske vyer i bakgrunn.
Litt tilbake i tid var jeg med på å gjøre en undersøkelse på hva som skjedde med dem som forlot menighetene i alderen mellom 16, og 25.
Det interessante var at det var svært få av disse som viste seg å ikke være troende.
Andre lignende undersøkelser bekrefter nøyaktig det samme. Mennesker har et godt, og aktivt forhold til både tro, og bønn men klarer ikke helt å se hensikten med kirken.
I undersøkelsen kom det videre frem at det store flertallet kunne tenke seg å bli med på en gudstjeneste om de ble invitert av noen kjente, og at de kunne tenke seg å bli en del av et fellesskap om de hadde venner, og et godt miljø der. (eventuelt når de fikk barn.)
Når man nå leser om Normisjons flaggskipsforsamling i hovedstaden, Storsalen som er halvert i besøksantall på svært kort tid er jeg blitt fortalt at Storsalens store fokus på smågrupper etterhvert førte til at svært mange av disse smågruppene i forskjellig grad ble selvstendige fra modermenigheten, og svært mange så søndagsmøtet på Storsalen mindre, og mindre relevant siden de fikk sine behov dekt mer relevant i smågruppene av forskjellige grunner.
Men om dette er snakk om en bevisst ideologisk prosess, eller rett og slett hva mennesker føler mest relevant, og prioriterer å være med på ville ikke jeg vært så sikker på.
Mvh.
Lars
Legg inn en kommentar