Svenske Dagen har en interessant reportasje fra husmenighetskonferansen nylig i Dallas (Texas).
Enda en gang gjengis tall fra Barna-instituttet om at 10 millioner amerikanere er med i uavhengige husmenigheter. Jeg har vanskelig for å tro at dette er riktig. Det tilsvarer 3,33% av befolkningen.
Et tilsvarende tall i Norge, vil bety 130.000 personer med i husmenigheter, det desidert største "kirkesamfunnet" i Norge. Jeg skulle ønske det var sant, og at det vil være virkeligheten i Norge om 10 år, - den tiden vi ligger etter USA på dette området, slik jeg tror.
Konferanseprogrammet i Dallas virket progressivt og interessant, slik Dagen framstiller det.
Takk til bloggen Hela Pingsten som gjorde meg oppmerksom på dette.
Dagen: Frågan: Vilken var din bästa upplevelse på konferensen?
Barnabasbloggen: En enkel organisk kyrka
2 kommentarer:
Nå er dette ren synsning fra min side, men jeg misstenker sterkt fenomenet med en økende tendens til husmenigheter er et post-modernistisk fenomen, snarere enn en ideologisk bevissst bevegelsen.
Dvs. at mennesker ender opp i husmenigheter fordi det passer seg slik, og folka i menigheten trives med det.
Ikke fordi de hadde noen store teologiske, eller ideologiske vyer i bakgrunn.
Litt tilbake i tid var jeg med på å gjøre en undersøkelse på hva som skjedde med dem som forlot menighetene i alderen mellom 16, og 25.
Det interessante var at det var svært få av disse som viste seg å ikke være troende.
Andre lignende undersøkelser bekrefter nøyaktig det samme. Mennesker har et godt, og aktivt forhold til både tro, og bønn men klarer ikke helt å se hensikten med kirken.
I undersøkelsen kom det videre frem at det store flertallet kunne tenke seg å bli med på en gudstjeneste om de ble invitert av noen kjente, og at de kunne tenke seg å bli en del av et fellesskap om de hadde venner, og et godt miljø der. (eventuelt når de fikk barn.)
Når man nå leser om Normisjons flaggskipsforsamling i hovedstaden, Storsalen som er halvert i besøksantall på svært kort tid er jeg blitt fortalt at Storsalens store fokus på smågrupper etterhvert førte til at svært mange av disse smågruppene i forskjellig grad ble selvstendige fra modermenigheten, og svært mange så søndagsmøtet på Storsalen mindre, og mindre relevant siden de fikk sine behov dekt mer relevant i smågruppene av forskjellige grunner.
Men om dette er snakk om en bevisst ideologisk prosess, eller rett og slett hva mennesker føler mest relevant, og prioriterer å være med på ville ikke jeg vært så sikker på.
Mvh.
Lars
Lars,
Jeg deler langt på vei din synsing. Jeg tenker at husmenigheter også er kulturelt relevante.
Interessant undersøkelse du viser til. Folk forlater kirken, men ikke troen. Derfor bør "folk" få kjennskap til at det finnes alternative kirker, som husmenigheter.
Det var også superinteressant å høre om bakenforliggende årsak til utviklingen i Storsalen. Forrige presten der som måtte gå, Trond ...? jeg husker ikke navnet hans, var som representant for Oase-bevegelsen medarrangør av en konferanse om husmenigheter i Bergen i 2006 med Wolfgang Simson. Etter det kom han med ganske radikale utspill om Storsalen og husmenigheter. Det hadde vært interessant å vite mer om disse gruppene ut fra Storsalen!
God bless!
Legg inn en kommentar